Verdas lengste tunnelarVeg · Jernbane · Undersjøisk · Kanal
Rock-cut Norwegian tunnel portal in a steep granite fjord wall, dark water below, low cloud, in flat overcast light, shot at 50mm, compressed. (bilete generert med AI) AI
Bilete generert med AI

Verdsrekordar

Verdas lengste tunnelar: veg, jernbane, undersjøiske og kanalar

Arkivet samlar 883 oppføringar, kvar med namn på byggverket, lengd i meter og, der det er dokumentert, året trafikken vart sleppt på; radene ligg i landtabellane denne sida opnar. Geologien avgjer kostnad og framdrift langt meir enn avstanden gjer: ei kort boring i dårleg fjell kan ta lengre tid enn ei lang i godt fjell.

Der eit samband er sett saman av fleire boringar etter kvarandre, står kvar av dei for seg og blir ikkje lagde saman til eitt tal. Publiserte lengder for same bygget skil seg ofte med nokre meter mellom kjeldene, av di den eine måler til portalen og den andre til enden av det opne kuttet.

Til saman utgjer oppføringane om lag 3720.54 km, i snitt 4.21 km kvar, eit snitt som ikkje skildrar nokon einskild rad. Namna følgjer skrivemåten til operatøren, medrekna lokale former. Lengd er den einaste storleiken som blir publisert konsekvent, og difor styrer han rekkjefølgja, men han seier lite om kor vanskeleg arbeidet var.

Korleis arkivet er sett saman

Den lengste oppføringa er Gotthard Base, med 57.1 km, opna i 2016. Opningane kjem i bølgjer og ikkje jamt, av di kontraktane langs eit samband blir tildelte samstundes når ruta først er finansiert. Samband med to tunnelløp har ofte to litt ulike lengder, av di dei to køyrebanene sjeldan følgjer heilt same linja gjennom fjellet.

Etter han følgjer Seikan med 53.85 km og Channel tunnel med 50.45 km. Denne sida er ein del av eit tunnelarkiv som har vore ført sidan slutten av 1990-åra og kontrollert mot primærkjelder. Ei slik rangering endrar seg kvar gong eit stort prosjekt opnar, og ei utdatert side seier ikkje frå om det.

Tala ovanfor summerer heile arkivet: radene bak dei ligg i landtabellane og rekordlistene, ikkje på denne sida. Å samanlikna ei nasjonal liste med lista til eit naboland er meir opplysande enn å lesa den eine åleine. Byggverk under innrapporteringsgrensa til den ansvarlege styresmakta står ikkje her, og difor manglar korte kulvertar i mange nasjonale lister.

Dei daterte oppføringane går frå 1802 til 2025, og det travlaste tiåret er 2000-åra med 130 registrerte opningar. Ventilasjonssjakter gjer det mogleg å byggja lengre løp, og det er mangelen på dei som oftast set grensa. Tala er samla frå publikasjonar hos operatørane, frå nasjonale vegstyresmakter og frå fagpressa, og blir samanlikna med kvarandre.

Meter er eininga gjennom heile lista, av di det er eininga i tunnelkontraktar og på portaltavlene. Merknadskolonnen er ofte den nyttigaste delen: han fører opp talet på løp, stigningar og stengingar. Avstanden mellom tverrsamband, og ikkje lengda, er det tryggleiksreglane faktisk styrer. Datoane viser når trafikken vart sleppt på, ikkje når gjennomslaget kom eller når anleggsarbeidet var ferdig.

Å lesa tala

Ein basistunnel byter ei mykje større lengd mot ei mykje lågare høgd over havet. Der eit byggverk er forlenga seinare, er talet som står her det gjeldande. Stigninga er ofte det meir interessante talet, særleg for undersjøiske tunnelar og basistunnelar. Attbygging etter brann er ført opp, av di han endrar både profilen og ventilasjonen.

Vanlege spørsmål

Korleis blir lengdene målte?

Frå portal til portal langs køyrebana eller sporets senterlinje, i meter, slik operatøren eller den ansvarlege styresmakta publiserer det. Der eit samband har to løp med ulik lengd, står begge tala, og det lengste styrer rekkjefølgja.

Kvar kjem tala frå?

Frå publikasjonar hos operatørar og departement, frå nasjonale veg- og jernbanestyresmakter og frå fagpressa. Samlinga vart starta sist i 1990-åra og byggjer på primærkjelder, ikkje på andrehandssamandrag.

Er anlegg under bygging med?

Ja, men dei står etter dei som er i drift og kan ikkje stå som rekord: ein tunnel som enno ikkje er open for trafikk kjem ikkje med i rangeringa. Planlagd opningsår er eit overslag, og på store prosjekt har overslag historisk skride ut.

Kvifor manglar opningsår på nokre rader?

Fordi det ikkje lét seg fastslå frå ei kjelde som held den standarden som blir nytta her. Lengda blir ført opp der ho er publisert, og datoen står tom i staden for å bli anslått, og eit anlegg utan ei opningsdato som alt har vore, blir aldri ført opp som rekord.

Delane av dette arkivet

Andre sider i denne bolken

Siter denne sida

Verdas lengste tunnelar: veg, jernbane, undersjøiske og kanalar. The World's Longest Tunnels. https://www.lotsberg.net/no/index.html

Andre tabellar